Spenningskurve

Denne boken starter slik som mange andre gjør, nemlig med at man blir presentert for personene. Det er hele ti personer leserne ble presentert med, noe somgjorde ting litt forvirrende for leseren. Da det er vanskelig å holde syr på så mange mennesker. Ved å bli kjent med personene ble vi også kjent med miljøet, for det viste seg nemlig at alle personene var blitt invitert til ett og samme sted, Negerøya. Det er her stort sett alt avhandlingen tar sted, bortsett fra helt i starten.

Videre bygger spenningen seg opp og jeg vil si at det kommer et vendepunkt ikke langt inn i boken. Når de hører grammofonplaten med alle anklagene mot gjestene. Da innser de alle for første gang at her er det noe muffins. Dette her blir bare forsterket av døden til Anthony James Marston noen sider etterpå. Da begynner alle å se ting på en ny måte. De blir nervøse og innser at de ble ikke invitert hit av ulike grunner, men av at alle skal dø.

Spenningen bygger seg stadig opp etterhvert som flere og flere personer dør. Menneskene som er igjen blir mer og mer nervøse og du får stadige nye mistanker om hvem morderen er. Boken ender med et brev fra morderen som forklarer hvordan og hvorfor personen gjorde det. Nå nærmer vi oss klimakset som kommer like før du innser hvem morderen er. Det får vi vite i brevet.